I det siset har det her i Bergen vært mye snakk om de narkomane i Nygårsparken! Mange naboer til denne flotte (kommer selvfølgelig ann på øyet som ser) grønnklompen, plasert midt i sentrums styggedom (vil eg påstå) for å skape en kontrast og en slaks
hvilsted eller drømmeverden for de matrilaistiske, efektiviserte maskinene vi er blitt, har utalt at de narkomane som ferdes der plager dem sånn at de vurderer sterkt å flytte. Det er ikke bare det at de narkomane er i parken de går inn i eiendommene og rindt på privat område og gjør sitt. Det er også en barnehage i denne parken, der de visst ved flere anledninger har funnet sprøytespisser, avføring og spor av sexual aktivitet. Dette mener mange her i Bergen er synd (kanskje de fleste).Her er det selvfølgelig flere meninger ute å går, om hva som bør gjøres og hvem sin feil det er, men en ting er de fleste enig om: At det må handles. Ikke bare for de, som mange har utalt: at de narkomanen plager og ødelegger for samfunnet og at til og med alt er deres egen feil!
Oi! Stopp en halv....mener noen virkelig så sterkt at viss en har tatt et valg, ja da må en sannelig ta alle konsikvensen som følger med det! Ja, til og med uansett hva? Uansett hva som kan være grunnen eller psykologisk årsak til dette valg. Uansett hva hjelp og muligheter en har hatt til å stoppe og endre på valget. Uansett om en angrer og egentlig vil endre sitt valg. Ja, skal ikke en da ha rett på hjelp eller mulighet til å velge å få hjelp!Eg håper at de fleste har leste historien om den bortkommende sønn! Det essensielle her er så sterkt og fantastisk. Vi er alle mennesker og eg mener at menneskeverdet står like sterkt uansett hvilke valg en gjør i livet. Uansett! Dette er en prinsippsak og jeg velger å stole på Gud, og at han vet best!
