Høstkvelden

I går kveld så eg ut av vinduet. Det var et vakkert syn og godstemningen kom til meg. Det er den stemningen man får når en har en jente en er interessert eller glad i. Det er herlig og deilig at naturen selv kan skape denne stemningen. Jeg syns høstkveldene er de mest romantiske og vakre jeg vet om. Det er som stemningen i en kafe i kjelleren på et gammelt hus, der belysningen er dempet og stemningen er "smooth" (viss du forstår). Sånn stemning der det passer med rolig jazz, hvor en avslappet afrikansk sangerinne synger halvhest og romantisk til. Bare at det er ute. Stjernene kan briljere og naturen og luften kommer med dufter og essenser. Pluss at lysene i det fallenede mørke ikke er der pga å skape stemningen, da blir det naturlig og ekte. Jeg blir mye fortere forelsket i på denne årstiden. Noe jeg egentlig ikke syns er så rart:)

Framnes

I morgen starter et nytt skoleår på Framnes..For en skole og for noen folk som går der. Jeg får desverre ikke oppleve et nytt år der, men vil ønske alle som får det et fantastisk år. Dere er heldige, det er år du aldri vil glemme....hilsen tidligere Framnesbeboer...

Hm...

Nå føler eg at eg skriver bare for å skrive og oppdatere bloggen min. Men gjør det egentlig noe? Nei...det tror eg ikkje! Vi mennesker har behov for å skrive litt og bare få ut litt tanker, selv om det ikke er så spesielt interessant for andre. Så eg vil bare si at eg ikkje skriver dette for å få kommentarer, men for å uttrykke ka eg føler og tenker.

Livet er så merkelig. Veldig merkelig. Vi mennesker, hvordan vi er bygget opp. Hvordan kroppen klarer å ta vare på seg selv bare ved å få næring. Som en bil, bare utrolig mye bedre. Eg klarer ikkje å se for meg at dette bare er tilfeldig. Fytti ass! Det mener eg helt seriøst. Det er jo et typisk tema i kristne taler for ungdom, men det jo et av de tydeligste "bevisene" eller veiene som kan overbevise oss. Bare ved å se på naturen må eg tenke over min eksistens og hvorfor denne verdenen fins. Noe som gjør meg veldig forvirret. For selv om eg tror på Gud er dette ikkje overbevisende nok. Veldig irireterende! Man kan filosofere som Sokrates, demonstrere og eksperimentere som hippiene, binde seg til regler og lover som noen religiøse, satse på det foreldrene sine mener er rett eller man kan rett og slett tenke seg ihjel. Føler at spørsmålene som kommer i hodet mitt er alt for store, alt for vide og har alt for mange "rette" svar.

En annen ting eg har tenkt på er at vi ofte sier at "vinnerne" i samfunnet, de rike, berømte, vakre, mf ikke har det så godt som folk utenfra tror. Det er et hardt liv, mange får psykiske problemer, familieproblem også videre. Så vi prøver å overbevise andre om denne sannheten og at feks det er det indre som teller. Siden mange sliter med å ikke føle seg gode nok og at de ikke passer inn i de perfekte mål. Men her kommer en tanke (bare en tanke altså). Når vi har klart å overbevise folk om at det er det indre som teller. Vil det ikke bare da bli settet nye mål eller fasitter på hvordan man bør være? Og da igjen vil det være noen (eller mange) som vil føle de ikke strekker til disse. Hm..

Sol

Solen har en ekstrem evne til å gjøre folk i godt humør, noe de fleste av oss ikke syns er merkelig i det hele tatt. Det er jo egnetlig ganske opplagt vil de fleste si, men er det det? Jeg vil gå litt i dybden i hva grunnene kan være. Vi kan begynne enkelt. Sol betyr vanligvis varme, og da kan en kle seg lettere, no som oftest er mer behagelig. Solen gjør alt lysere. En stemning som ofte er gladere. Mørke er mindre posistivt: Skummelt, forbinnes med ubehagelige ting som feks forbrytelser. Solen gjør oss brun, noe de fleste kvinner og ser på som positivt. Det er et kjent faktum at mange drar til varmere strøk, ofte for å bli brun. Mange vil si at en blir vakrere når en er brun. Noe jeg tror grunner i at kontasten mellom tenner og hud blir større. Det gjør vist noe penere. Videre åpner sol og opphold til mulighet til gjøre flere ting som ikke er så kjekt eller så lett når det regner. I den tiden solen vises mest er om sommeren, da har de fleste av oss ferie. Noe som er en avkobling fra det verdagslige og vanlige. Da vil en helst ha mulighet til gjøre mest mulig (det er muligheten jeg nesten tror er viktigst). i ferien har en kanskje gjort mye kjekt med tidligere venner eller familie. Alle er glade og fornøyd etter skoleslutt eller fri i jobben. Vi vil da forbinde solen med noe positivt og tanken på den og opplevelsen av den vil da gjøre oss mer glad. Sikkert flere grunner. Hyggelig viss du hart noen forslag:)

Norsk film

Norsk film har blitt utrolig kritiskert opp igjennom tidene. Wann og Wennerø (viss det e sånn det skrives) har nok blitt mest kritisert og latterligjort. Alle har vel sett Lena fra døden på oslo s parodien til Harald Eia og de utrolig morsomme reklamefilmene de har hat om Norsk film. Norsk film! "kanskje noe for deg", "ja, hvertfall noe for mei" "blink!...For Norsk film kan ikke akkurat skryte av å være en foss når d gjelder gode filmer. Jeg hadde for noen år tilbake en teori om at USA (eller CIA som jeg pleide å si ;) bestakk Norsk film. Flere millioner gikk med for å gjøre norsk film mest mulig amerikanskinspirert som mulig, bare så dårlig som mulig. Slik at alle i Norge trodde at d ikke var mulig for noen andre å produsere bra film enn Amerika. (Dette inrømmer jeg at jeg fant på nå mens jeg skrev, ble litt tørt, så puttet i litt "spais", vi får håpe d funket) Men hele poenget er at i de siste år har norsk film gjenerelt blitt litt bedre. Ikke bare litt bedre, men mye bedre. Ikke bare mye, men ekstremt mye. Ikke bare ekstremt mye, men...ok dere tar poenget. Jeg så "detektoren" i dag. Samme som "Døden på Oslo S" var dette en bok som ble gjort om til film. Det morsomme her var at det ikke var noe forsøk blant skuespillerene på å være så amerikansk som mulig. Snakke hippt, eller fresht om du vil. De var norske karakterer og de spilte veldig bra. Slutten var litt teit, men det er Erlend Lo sin feil (han som skrev boken.) Etter Vilmark ble jeg bare helt frelst av norsk film. Denne forsterket bare dette. Ble liksom litt stoldt. Akkurat som eg e av Brann, norsk (språk), familien min, vennene mine, meg selv (må innrømme at eg e litt stolt av meg selv, innerst inne e de fleste d) Så jeg bruker denne andledningen til å ønske NORSK FILM velkommen i klubben:)