Hm...

Nå føler eg at eg skriver bare for å skrive og oppdatere bloggen min. Men gjør det egentlig noe? Nei...det tror eg ikkje! Vi mennesker har behov for å skrive litt og bare få ut litt tanker, selv om det ikke er så spesielt interessant for andre. Så eg vil bare si at eg ikkje skriver dette for å få kommentarer, men for å uttrykke ka eg føler og tenker.

Livet er så merkelig. Veldig merkelig. Vi mennesker, hvordan vi er bygget opp. Hvordan kroppen klarer å ta vare på seg selv bare ved å få næring. Som en bil, bare utrolig mye bedre. Eg klarer ikkje å se for meg at dette bare er tilfeldig. Fytti ass! Det mener eg helt seriøst. Det er jo et typisk tema i kristne taler for ungdom, men det jo et av de tydeligste "bevisene" eller veiene som kan overbevise oss. Bare ved å se på naturen må eg tenke over min eksistens og hvorfor denne verdenen fins. Noe som gjør meg veldig forvirret. For selv om eg tror på Gud er dette ikkje overbevisende nok. Veldig irireterende! Man kan filosofere som Sokrates, demonstrere og eksperimentere som hippiene, binde seg til regler og lover som noen religiøse, satse på det foreldrene sine mener er rett eller man kan rett og slett tenke seg ihjel. Føler at spørsmålene som kommer i hodet mitt er alt for store, alt for vide og har alt for mange "rette" svar.

En annen ting eg har tenkt på er at vi ofte sier at "vinnerne" i samfunnet, de rike, berømte, vakre, mf ikke har det så godt som folk utenfra tror. Det er et hardt liv, mange får psykiske problemer, familieproblem også videre. Så vi prøver å overbevise andre om denne sannheten og at feks det er det indre som teller. Siden mange sliter med å ikke føle seg gode nok og at de ikke passer inn i de perfekte mål. Men her kommer en tanke (bare en tanke altså). Når vi har klart å overbevise folk om at det er det indre som teller. Vil det ikke bare da bli settet nye mål eller fasitter på hvordan man bør være? Og da igjen vil det være noen (eller mange) som vil føle de ikke strekker til disse. Hm..