I år ble det til at eg fortsatte å bo oppe i nordfjord, en utrolig fin plass eg sikkert kommer til å bosette meg seinere i livet. Ikke fordi eg skal bli bonde eller trygdesnylter, som de fleste av befolkningen her er, men rett og slett fordi eg ikke vet ka eg skal gjøre med livet mitt. Ingen ting virker mer riktig enn noe annet. Eg har med de siste årene blitt for filosofisk og tenkende, til at valg er en smal sak. Eg hater valgmuligheter med konsikvenser. Så eg jobber som asistent for en hjerneskadd 4 åring og familien hans. Tidenes familie! Kunne ikke blitt mye bedre...
Her er utsikten fra jobben min:
Med tiden har jobben min og det sosiale nettverket mitt inne på folkehøyskolen blitt det betydningsfulle. Jeg føler eg lever et så enkelt og lite utfordrende liv, men er ikke det til syvende og sist det mest sikre og trygge? Jeg nyter ikke oppholde sin helhet, men spessielle opplevelser og koselige stunder. De verste og kjedligste opplevelsene har eg i leiligheten for meg selv.
Har foresten fått meg nye briller og hårklipp...hippeti hopp.
Var på skitur i helgen, en både fin og utfordrende opplevelse. Skikjøringen skal eg ikke si noe på, men natten var håpløs...Uten telt, tett snø og skiftende tempraturer, men eg overlevde og var strålende fornøyd neste morgen...skal ikke undra at eg telte timer/minutt og hørte på tazte priv i soveposen...
