"Weekendtrip" english: the language of comunication sitat: Harald Eia

Nå for tiden driver jeg å jobber. Egentlig ganske greit, men skulle ønske eg kunne jobbet mer når det først går så mye tid av dagen. Jobben min består av vasking:) i løpet av en dag kan eg vaske opp til 40 toalett...digg:) Men forige helg hadde jeg fri og tok turen til min gode venn Solvor som bor rett utenfor Knarvik, litt mer ut på landet:) Det var rett og slett fantastisk!! Vi hadde toppe værforhold og vannet var iskaldt:)

Men den største grunnen til at jeg skriver dette, er at på fredagen dro vi en tur til en badevik hvor det skulle være litt fint. Det var det ikkje:( det var skygge, hogde trær på liggeplassen og iskaldt vann...da sa Solvor at vi kunne vasse langs en stor fjellvegg bordt til et skjær som låg litt mer ut mot fjorden. Der skulle det være litt finere og litt mer sol. Når vi kom bordt fant vi ut at det var skygge der også pluss litt mer vind...kipt! Men vi hadde det fint, drakk saft og pratet.

Etter en stund ble det litt kaldt og vi bestemte oss for å dra tilbake til bilen. Vi tok da veien over den store fjellveggen vi vasset langs. Det viste seg å være et helvetesparadis! Først virket det som en ganske fin vei og vi fant utrolige mange blåbær og jeg fikk både krampe i kjeven og vondt i magen. Så gikk det litt trodt. Det ble skog og veien mindre fremkommelig,. Rett før jeg skulle sette foten ned på et berg oppdaget vi en hoggorm som lå gjemt der jeg skulle til å trokke (helt seriøst, så var det like før.) Etter det gikk det litt seinere med to trampende mennesker (for å skremme hoggormen), livredde for slanger. Etter hvert gadd ingen av oss mer. Jeg, som en vanlig familiepappa, slengte tingene mine i armene på Solvor og stakk for å finne en vei ned langs den bratte fjellveggen (vi hadde nå komt vekk fra vannet og inn i skogen.) Etter utallige "nei, ikke her, kanskje litt lengre bordt" gadd ingen av oss lenger å trokke oss videre bordtover trebofelleskapet. Vi satset, og gikk mot kanten. Da vi kom fram var det egentlig ingen vei ned, men tilbake var intet alternativ. Jeg gikk først. Grep fast i en lyngbusk og klatrett nedover. Plutselig, som i en film, knakk busken. Jeg faller bakover, får snudd meg og fyker rett i en stor stikkebusk som bøyer seg bakover, og jeg lander rett på en rot. Skuldra først og hode rett etter. Dramatisk! Men det gikk som på film, Bra! Solvor hadde ikke noe problem med å komme seg ned og noen minutter seinere var vi i bilen. Uten en skremme, bare T- shorten og håret hadde merker av jord og rusk.

Videre i uken hadde vi det ekstremt gøy! Marit kom fra en avlyst beachvolleyturnering og slo seg ned med oss. Det ble likevel beach. Vi drog til Frekhaug og spilte sammen med Kristian H og vennene hans (utrolig arti.) Frekhaug er en veldig dau plass lørdags kveld foresten, vi så ikke en levende sjel untatt en som stod på busstoppet. Jaja, kjempe helg! Håper det kunne gjenta seg. Jeg hadde det hvertfall "ektremt" gøy:)
PS: Solvor! Du må takke foreldrene dine fra meg for at eg fikk bod hos dere. De var greie og litt morsomme :)